Kategori: Om Relasjonelle Traumer

Relasjonelle Traumer

blå brygge m to

 

Heling av relasjonelle traumer i et flergenerasjonelt perspektiv. 

 

Helingsprosessen er en omvendt reise. Den vil synliggjøre den indre livshistorien, det som skjer bak den synlige fasaden. Det indre dramaet der overveldelse kan ha ført til og kanskje fortsatt fører til at følelser, tanker og sansninger må spaltes av og skyves vekk for å kunne fortsette å være del av familien og samfunnet.  Sammen ser vi på konsekvensene av avspaltningene og hvordan det i dag er mulig å integrere alvorlige livshendelser og leve med en integrert personlighet.

 

Mitt arbeidet bygger i hovedsak på Prof. Dr. Franz Rupperts forskning og handler i stor grad om å bevisstgjøre personen om splittelser i sjelen/psyken etter overveldende hendelser og traumatiserende relasjoner, relasjonsbrudd og tap. Der det er mulig går vi inn i en dypere helingsprosess hvor overtatte følelser, tanker, sansninger og affekter får slippe ut av personen og fokuset kan komme på personen selv og de behovene som nå må dekkes for å kunne vokse og heles.  Nervesystemet trenger å finne en ny sunn måte å regulere seg på og det er viktig å få nye erfaringer i trygge rammer.

 

Veldig kort fortalt jobber vi dypt med disse temaene:

  • Trygghet
  • Tillit
  • Behov
  • Følelser, emosjoner, affekter
  • Næring og tæring
  • Relasjoner og kontakt
  • Sunne grenser
  • Kjærlighet
  • Seksualitet
  • Identitet

 

Forskjellige typer traumer:

Avspaltninger og splittelser kan oppstå på grunn av egen-opplevde traumer, som eksistenstraume (sjokktraume) og tapstraume:

Eksistenstraume: Der mennesket føler at eksistensen/ livet er truet. Eksempler kan være alvorlig ulykke, voldtekt, naturkatastrofe. Eksistenstraume kalles også sjokktraume. Det fins egne terapiformer for denne type traumer, feks Somatic Experiencing.

Tapstraume: Uventet dødsfall, som når et barn dør eller når et barn opplever at en forelder dør før det selv er 25 år gammel. Det kan også oppstå et tapstraume der det er alvorlig tap av helse.

Eksistenstraume og tapstraume er de såkalt “klassiske traumene”; de er synlige og erfarbare for flere enn den traumatiserte og de skyldes konkrete hendelser. Vårt samfunn har etterhvert opparbeidet seg mye kunnskap og gode rutiner for traumebehandling etter uventet død, katastrofer og ulykker.

 

Overførte traumer fra familien/slekten:

Nyere hjerneforskning, tilknytningsteori og neurovitenskap mm har påvirket Prof. Dr. Franz Ruppert og hans egen forskning innen “Multigenerational Psychotraumatology”. Mange fagfelt har på forskjellige måter vist at vi nå er forbi diskusjonen om arv eller miljø. Nå handler det om arv og miljø. Epigenetikken viser at vi kan ha mange disposisjoner arvelig sett, men det er miljøet som avgjør hvilke gener som slår seg på eller av. Så hvordan vi mennesker behandler hverandre er særdeles viktig.

 

En dypere forståelse av tilknytningsprosessen mellom mor og barn sett i et flergenerasjonelt perspektiv gir oss mer forståelse av de konsekvensene vi lever med i dag. Tilknytningen kan ha vært traumatiserende for barnet og retraumatiserende for moren gjennom mange generasjoner.

 

Å kunne sin familiehistorie: 

Det å forstå hva som har skjedd i familien og i historien er i seg selv en begynnende heling. Å kunne sin historie er viktig for å kunne forstå hvem vi er og hvorfor vi reagerer som vi gjør.

Når vi ser og forstår mer av familien og slekten vi kommer fra blir det lettere å kunne slippe ansvaret for “de sårende barna” som lever i mange av medlemmene i et familiesystem.

Når vi tar oss selv ut av innvevning i familiehistorien så blir vårt eget liv mye mer overkommelig. Men det gjør vondt å bryte ut fordi tilhørighet og tilknytning er forbundet med veldig sterke følelser. Og ansvaret det er å ta vare på seg selv kan være veldig smertefullt i starten. Vi vil gjerne ha frihet, men hvem er vi når vi ikke lenger er den de andre alltid har sett oss som? Når vi som voksne viser at vi er mer enn den andre klarer å ta inn?

 

Generelt om Bindingstraume:

Der moren (og/eller faren) lever med et ubearbeidet traume, eller der moren dør eller på annen måte blir utilgjengelig for barnet, må barnet binde seg til moren gjennom morens traume.

Fordi barnet ikke virkelig kan bli sett av moren uten at moren risikerer å bli retraumatisert, må barnets sjel/psyke spalte av deler av seg selv. Barnet må tilpasse seg moren og hennes ubevisste behov for å holde eget traume under kontroll. Dette gir alvorlige følger for barnet og varige konsekvenser helt opp i voksen alder.

  • Den indre splittelsen i barnet består av traumedeler som rommer alle de vonde følelsene som ikke kunne komme til uttrykk – barnets desperasjon etter å bli sett, forstått, føle seg trygg og elsket som seg selv av moren. Traumedelene lengter hele tiden etter å bli satt fri fra sitt indre fengsel.
  • Overlevelsesdeler som lever med tilpasning, illusjon og kompensasjon – dette fordi det ikke er mulig å leve ut de sanne følelsene uten å bli overveldet på nytt. Overlevelsesdelene vil gjøre alt for at følelsene i traumedelene ikke skal komme ut; det gjør rett og slett for vondt. Risikoen for å bli avvist av moren er stor, og smerten over å bli overgitt til seg selv og sin ensomhet er ikke til å holde ut!
  • Vi har alle sunne og sterke personlighetsdeler – disse lengter etter heling, integrasjon og mer livskraft; å leve med indre splittelser gjør at vår vitale livskraft blir svekket fordi det tar veldig mye energi å leve med ubevisste traumer. De sunne personlighetsdelene vil alltid lete etter muligheter til å komme fri fra traumet og gjenvinne sin egen livskraft!

 

Fordi barnet vokser opp med en indre splittelse i sjelen/psyken kan det føre til generell sårbarhet i forhold til alle typer relasjoner. Barnet vil føle seg sårbar og kanskje hjelpeløs i forhold til å kunne etablere en trygg tilknytning til andre mennesker. I sosial sammenheng kan vi si at en persons bindingstraume blir aktivert der det er mobbing, ekskludering fra en gruppe og opplevelser av stigmatisering i grupper. Det var rett og slett ikke trygt nok i oppveksten til å kunne være den personen vi er og dette utrygge mønsteret gjentas i kontakt med nye grupper og i nye relasjoner. Hjelpeløshet, stress, utmattelse, angst og depresjon kan være tegn på ubearbeidet bindingstraume.

 

Det kompliserte  ved flergererasjonelt traumearbeid er at vi ofte lever ut våre foreldres usikkerhet og hjelpeløshet. Barn vil alltid hjelpe foreldrene sine! Barn gir ubetinget til foreldrene. Ubetinget kjærlighet og ubetinget hjelp. Helingsprosessen handler ofte om å frigjøre seg fra “den som gir” til “den som får seg selv tilbake”. Mye sorg og sinne er knyttet til denne prosessen.

 

 

Mer om det flergenerasjonelle perspektivet: 

Symbiosetraume: “The Trauma of Love”:

I familiesystemer der ubearbeidede traumer og dramatiske hendelser ikke blir forløst og forsonet i den generasjonen der de hører hjemme kan vi se at traumer forplanter seg nedover i generasjonene gjennom den emosjonelle tilknytnings prosessen mellom mor og barn, og far og barn.

Ved et symbiosetraume er det Kjærligheten som taper. Relasjonen mellom mor og barn er så forvirret at moren ikke klarer å se forskjell på seg selv og barnet – hvem er den store? hvem er den lille? hvem skal ta vare på…? Dette gjør at barnet ikke kan utvikle sin egen sunne autonomi da hele personligheten bygges opp av overlevelsesstrategier: egne overlevelsesstrategier og overtatte overlevelsesstrategier fra moren. De sunne sjeledelene er der, men får av moren liten eller ingen støtte til å kunne utvikle seg.

Dersom den negative symbiosen ikke blir forløst vil traumefølelser som ensomhet, hjelpeløshet og desperasjon gjøre mennesket veldig sårbart for nye overveldende hendelser og personlige traumer gjennom hele livet. Det kan føre til avhengighet av alle typer, innvevning i andre menneskers traumehistorie, vedvarende konflikter, drama og et generellt “fanget” livsmønster. Der det er et vedvarende symbiosetraume er det ikke mulig å utvikle egen sunn autonomi.

Fordi personen er så sårbar for livet og kjærligheten får overlevelsesstrategiene en veldig stor plass og de dominerer peronligheten så mye at vi kan si at personen lever med en “Overlevelsespersonlighet”.

Det tragiske er at de strategiene som reddet oss da vi var små på lang sikt blir en stor byrde for oss: Vi kan ikke få oppfylt behovet for nærhet og intimitet fordi tilknytning og nærhet involverer dype følelser. Følelser er ofte kaotiske og sterke, spesielt i nære relasjoner og parforhold, og dette kan vekke de ubevisste minnene om at “det å komme nær er det farligste i denne verden”. For det indre barnet var og er det ingen som er viktigere enn moren, og lengselen etter en trygg binding til moren kan vare hele livet.

“The trauma of Sexuality”

Ved symbiosetraume er det veldig stor risiko for seksuelle overgrep og traumatisering av seksualiteten. Dette gjør intime relasjoner enda mer vanskelig og enda mer sårbart. Det eneste som ikke blir bedre med tiden er traumer, de må stoppes!

 

 

 

Bindingssystemtraume: “The trauma of Identity”

Dette er et traume som rammer hele bindingssystemet, hele familien/slekten. Bindingssystemtraume handler om identitet; Hvem er vi? Hvem er jeg? Det oppstår i familier der det er mord, incest og store hemmeligheter som for enhver pris må holdes skjult. Dette er tema som alle på ett eller annet vis kjenner er der og alle innretter seg etter forbudet: “Dette snakker vi ikke om!” Å bryte tausheten kan medføre ekskudering og skammeliggjøring.

På en måte imploderer familien rundt hemmeligheten; tilliten dør i et familiesystem der hemmeligheten får råde grunnen. Ingen relasjoner er trygge, sannheten kommer ikke fram og menneskene kan ikke stole på sin egen magefølelse for den stemmer ikke med den uttalte “sannheten” og fasaden i familien. Der det er et bindingssystemtraume er alle relasjoner preget av projeksjoner og reaksjon, det er umulig å leve med sann integritet og dette tærer ut personligheten til det ytterste. Vi kan med modellen over si at det ikke lenger fins en sunn del igjen i familiesystemet. Relasjonene i et slikt familiesystem reduseres til en mer eller mindre bevisst balansefordeling mellom overlevelsesstrategier og traumefølelser. Noen må være offer og noen må være overgriper. Den eneste måten å hele dette traumet på er å lage stor nok avstand til familien og slekten så det som har skjedd kan bli synliggjort. Enkeltpersoner som vil seg selv og sitt eget liv nok klarer å bryte ut av dette destruktive traumefeltet.

 

 

Praktisk om konstellasjon og resonansprosess:

Konstellasjoner er et energetisk arbeid der vi sammen kommer i limbisk resonans med personen vi jobber for. Dette er ikke rollespill eller noen form for tolkning av hva som blir sagt, mer en fysisk, sanselig speilingsprosess der det som ligger under den kognitive forståelsen kan komme fram gjennom kroppen og følelsene.

Den vi jobber for kommer med en intensjon, en setning på ca 5-7 ord og hvert ord blir representert på gulvet av de andre kursdeltagerne. Utifra setningen blir det klarere hva som hindrer personen i å leve det de vil.

Feks kan du ha en intensjon som sier: “Jeg vil være trygg i mitt parforhold”. Det som da viser seg i prosessen er grunnen til at du IKKE føler deg trygg i parforhold.  Prosessen vil vise hva som har skjedd og synliggjøre det psykiske traumefeltet du lever i og  hva som skal til for å forlate traumefeltet så du kan integrere deg selv og gjenvinne din egen autentiske livskraft.

Jeg opplever det som veldig betegnende at Franz Ruppert lenge brukte denne tittelen på kursene sine: “Becoming who you really are”.

 

 

 

Bøker og linker:

Prof. Dr. Franz Ruppert har skrevet mange bøker på tysk. Flere bøker er oversatt til engelsk og norsk: “Trauma, Bonding and Family Constellations” (2008), “Splits in the Soul” (2011) “Symbiosis and Autonomy” (2012), “Trauma, Love and Fear” (2015), “Early trauma” (2016)

www.franz-ruppert.de

 

Vivian Broughton har spesialisert seg på individuelt traumearbeid og hun har skrevet bøkene: “In the Presence of Many” (2010), “The heart of things” (2013)
Hun har på sitt forlag Green Ballon gitt ut alle de engelske oversettelsene av prof. dr. Franz Rupperts bøker.

www.vivianbroughton.com

 

 

Familiekonstellasjoner

 family3

Familiekonstellasjoner (også kalt Systemoppstilling) har fokus på vår plass i familiesystemet; “The Orders of Love”.

 

Denne metoden ble først utviklet av Bert Hellinger og var et banebrytende arbeid da den kom. Det nye, store bidraget var å se mennesket som multigererasjonellt – at vi ubevisst er påvirket av livet og uforløste hendelser i familien og slekten minst fire generasjoner tilbake i tid.

Det er opprinnelsesfamilien vår som mest av alt påvirker oss og livene våre; valg vi tar eller ikke tar er ofte preget av blind kjærlighet, lojalitet og vårt behov for å høre til. Dette kan gi seg utslag på mange måter, blandt annet i hvordan vi finner oss til rette i nye sosiale sammenhenger som i vår nåværende familie, på arbeidsplassen, i venneflokken og i det sosiale liv.

Gjennom systemoppstilling kan vi se hvordan våre indre, ubevisste relasjonsforhold kan bli gjenspeilet i det ytre, som i vårt valg av partner, antall barn vi får, sykdommer vi drar med oss, hvor mye suksess vi våger å ha, hvor i verden vi velger å leve osv.

Systemoppstilling kan være et godt verktøy for bearbeiding av sorg. En oppstilling kan være som et helende rituale for de som lever nå – en mulighet til å takke forfedrene for livet og samtidig slippe dem så alle kan bli fri. Ved å anerkjenne virkeligheten slik den er i dette større perspektivet, og gjennom helende setninger fra sjelen kan det som engang var en alvorlig urett bli forløst i mennekenes hjerter nå.

Det fins mange bøker om Bert Hellingers arbeid. Jeg anbefaler disse to:
“Acknowledging what is” (1999)
“Kjærlighetens skjulte symmetri” (2005)
Andre viktige bidragsytere er blandt annet Dr. Ilse Kutschera; som lege og kardiolog har hun bidratt til forståelsen av sykdommer og symptomer som indikasjoner på innvevning i familiesystemets skjebne. Dr. Ilse Kutschera har skrevet boken: “What`s out of order here?” (2006)

Jacob og Sieglinde Schneider var viktige lærer innen Familiekonstellasjoner.

Bedrifts og organisasjons konstellasjoner

Steiner i sirkel

Bedrifter og organisasjoner er som levende organismer. De har sin egen historie, sin egen kultur og karakter. Men enda viktigere – de har en egen, unik funksjon i samfunnet. Og denne funksjonen har direkte tilknytning til hvorfor organisasjonen eller bedriften ble startet. Mange organisasjoner sliter innad og utad mot samfunnet fordi de har glemt sin historie og hvorfor de i det hele tatt eksisterer.

Jeg har lært Bedrifts og organisasjonskonstellasjoner av Jan Jacob Stam, en hollandsk facilitator. I Nederland er bedrifts- og organisasjonskonstellasjoner svært utbredt og et vellykket redskap for mange store og små bedrifter og organisasjoner.

Når vi gjør bedrifts – og organisasjonskonstellasjoner jobber vi alltid med godkjenning fra øverste leder. Om konflikten gjelder avdelinger lenger ned i hierarkiet så skal det likevel være tillatelse fra øverste leder for å kunne gjøre en prosess.

Om det gjelder personlige ambisjoner i arbeidslivet og valg i forbindelse med karriere, så ta gjerne kontakt for å finne ut om en organisasjons- og bedriftskonstellasjon kan være verktøyet for å komme videre.

 

Mira Tveitane: mobil 4110 5653